Noen smakebiter fra nano-prosjektet

 

Som jeg nevnte i forrige innlegg, holder jeg for øyeblikket på med å skrive en bok på 30 dager. Uten større fanfare, tenkte jeg å dele noen smakebiter av skriveriene jeg sitter så mye krokrygget over.

 

Jeg forstod en ting den kvelden. Om jeg noensinne skulle ha noen håp om å befri ørkenen for Aybeks eksistens, måtte jeg være tålmodig. Jeg måtte la Aybek tro at jeg fullstendig hadde underkastet seg hans vilje, for så å slå til.

2cbd8394544ed5d72842cf78df23cb0c

Foran henne sto en prins av atabektronen i full utrustning, nesten to meter høy, og med et fryktelig rykte. Palassets sønner var drevne mordere allerede før de var en sverdlengde gammel. Våpentrening var en del av deres hverdag, like elementert som å puste. Likevel var haken hennes høyt hevet. Hun viste ingen frykt.

 

Vi kalte det åndenes hus. De gyldne fjellene av sand hvor jinner og ånder holdt til. Hvor overnaturlige vesener tuslet og huriene lokket menn til galskap. Åndenes hus var et sted vi aldri snakket høyt om, som vi bare hvisket om under skinnfellene . Ulydige barn ble plassert der. Barn som ikke var levedyktige. Dit ble stammens utstøtte forvist, og de vandret over kammene som gjenferd. Man kunne høre dem hviske i ørene, synge i en lav og summende lyd. Det var kjent. Ingen som entret åndenes hus kom levende tilbake. Likevel red skjevøynene rett inn i det, og jeg vaklet motvillig etter.

 

arabian-horse-tumblr_m7dtkdcrfl1rwt5gqo1_500

Jeg stirret etter ryggen hans med smale øyne. ‘Du vil ikke få ha meg som slave lenge’, tenkte jeg mørkt. ‘Bedre for deg hadde det vært om du hadde trykket en skorpion ned i trusen din og gått til sengs med en harra-harra-slange. Qasimoto vil snike seg innpå deg som en luskende rev i mørket, og skjære strupen din over fortere enn du klarer å gispe’.

tumblr_lz069egokg1qk3ru9o1_500 Gutten bøyde seg frem og hvisket. “Jeg liker ham ikke. Kan du drepe ham for meg?” Så rasket han med seg leken og løp inn døren han hadde kommet fra.

 

Det fikk henne til å le, en latter som lød som sauenes bjelleklang nedover fjellskrenten. Hun tok handen min og førte den mot huden, lot fingertuppene drikke av den varme melken inn imellom lårene hennes.